fredag 28. januar 2011

MiniPC og Home and Away!

Da satt jeg her, i den svarte, malingsflekkede sofaen på Borgen internat ved Val videregående skole med Ingunn ved min side. Hun er helt oppslukt av Home and Away som jeg anser som mer søppel enn selveste Hotel Cæsar!
Jeg har tatt til meg hennes stakkars miniPC, så mens hun beskuer crap på fjernsynet, knoter jeg med miniknapper. Har lenge ønska meg en sånn PC som dette, rosa såklart, men nå har jeg ombestemt meg.

Planen etterpå er å gå ned i stallen så jeg kan omfavne min sjelevenn av en annen art, Bajas såklart. Min kjære øyesten. Åh, hvor godt det skal bli å se han igjen. Og til å kjenne den muskuløse hestekroppen under meg.

Så da stakk vi i stallen!

torsdag 27. januar 2011

Dag to.

Suppediett, dag to.
Jeg har altså begynt på et x antall uker lang suppediett. Foreløpig blir det ei uke og så får jeg se hvor godt den har fungert, før jeg eventuelt begynner på ei ny uke.

Jeg er på dag to i dag og er allerede relativt lei av suppa (som er dritsunn og dritfæl). Hittil har jeg spist ni boller med suppe fordelt på i dag og i går.
I tillegg får jeg ikke spise frukt i dag, noe som svir litt. Så jeg knasker rå gulrøtter og pemper innpå med vann, dette SKAL fungere!

Mange ville nok påstått at jeg ikke trenger å gå på noen diett, hvilket jeg personlig er noe uenig i. Jeg ønsker å få litt mer bikinivennlig fasong til sommeren.
Herregud så overfladisk jeg høres ut nå.

Uansett anbefaler jeg suppedietten til andre også! Og selv om det viser seg at den ikke fungerer så motiverer den veldig til å spise sunt og trene, og det er jo bra for enhver pris.

Det blåser heftig ute i dag og jeg kjemper mot min indre stemme som skriker til meg at det vil bli kaldt å gå ut på trilletur.
Jeg prøver å ignorere den, og om det ikke skulle bli trilletur så blir det forhåpentligvis ei treningsøkt alene når Kristoffer kommer hjem og kan passe Leah Natalie.
Åh, det hadde gjort seg! Ingenting er som en fysisk utslitt kropp etter en treningsøkt, etterfulgt av en herlig varm dusj.
Fristende.

Dette var vel dagens minst interessante innlegg vil jeg tro...

onsdag 26. januar 2011

Overraskelser i noe så konservativt som facebook!

Vel, da har jeg fått halvårets største overraskelse! Via facebook-chat! Og bare det faktum alene oppgraderte hele facebook to hakk! (For facebook er etter min mening samfunnets mest tåpelige, men samtidig den mest praktiske, kommunikasjonsmetoden i dag, mer eller mindre dessverre.)
Og jeg er såååå glad på vedkommendes vegne!
Så gøy det vil bli å ta opp kontakten igjen!
Og å grabbe den andre åra, så kan vi ro i samme båt!
Herlig!

Uten passende tittel.

Vel.
Siden jeg nå har oppretta en blogg som jeg sikkert kommer til å bruke til å beskrive store deler av hva som skjer i hverdagen min, kan jeg jo først som sist presentere livet mitt slik det er nå.

Jeg er heldig, for jeg har en diamant. En datter på 4 måneder 2 uker og 3 dager. Leah Natalie. Sorry klisjèen, men hun er det beste som har hendt meg. Jeg har forstått at det er noe alle sier om ungene sine, så da vil jeg ikke si det på samme måte.
La meg heller si det slik: Hun gir nytt håp til livet, og viser meg at det faktisk finnes en mening med alt after all. Jeg elsker henne slik jeg i levende øyeblikk elsker livet. Og det er sterkere enn alt.

På en delt førsteplass kommer Kristoffer, min hverdagsprins uten rustning som fant meg akkurat da jeg trengte det mest, og som dro meg i land da jeg drev ut mot det farlige havet, lik en skipsbrudden.
Hadde jeg ikke møtt han...
Hele situasjonen får meg til å tro på skjebnen igjen.

Jeg bor i et lite hus ved vannet, ved havet rettere sagt. Det gjør meg glad.
Havet fascinerer meg, det har det alltid gjort. På en vindstille sommerdag kan jeg sitte lenge i fjæra å beundre den vakte, blikkstille overflate, dog med en viten om dypet som skjuler seg under den. Alt liv som er der uten å vise seg. Og mektigheten i det når stormen herjer.
Det er ikke mye som er bedre enn å la seg selv omfavnes av salte dråper i det du lukker øynene og glir igjennom overflaten, før du plutselig befinner deg i det dypet du tidligere bare filosoferte om.
Når du blir vektløs. Og når du stiger i land og kjenner den varme sanden mot huden.
Og lyden av bølgeskvulpet som får deg til å formulere deg dypere enn noen gang.
I blant vil jeg sette opp vinduet bare for å høre havet.

Jeg lover deg at her jeg bor er det iskaldt. Og utrolig vakkert i sommerårstiden.

Introduksjon?

Vel, dette innlegget skal vel symbolisere mitt første blogginnlegg, wow for en milepæl!
HEI!
Det er introduksjon nok for min del.

Jeg undrer meg over hvorfor mye av musikken på The Voice fenger meg når jeg egentlig ikke liker den. Det er verdt å undre over i dag.
Det første innlegget blir kort og kjedelig, for jeg vet aldri hva jeg skal skrive før jeg kommer "i slaget". Får heller bruke tiden min på å innrede resten av bloggen.

Snakkes!