onsdag 7. desember 2011

Sult.

Sult. Jeg smaker på ordet.
Det er et merkelig ord, synes jeg. Jeg er ikke sikker på om jeg helt vet hva ordet innebærer. Kan man kalle det SULT når man kjenner at man er sulten? Eller er sult noe helt annet? Er sult det man opplever når man har gått lenge uten tilstrekkelig næring og kjenner at kroppen gir en klar beskjed om at nå trenger den påfyll av reserver?

Kan følelsen av sult ignoreres?

Jeg er ofte sulten, mye på grunn av at jeg rett og slett ikke er flink nok med mat til å klare å spise riktig.
Følelsen av å være sulten kan ignoreres og glemmes om man driver med andre ting, men jeg tror ikke sult kan det. Når man sulter så er det en så vesentlig følelse i kroppen som ikke kan overses.
Jeg er glad jeg ikke kjenner følelsen av sult og hva den innebærer.
Jeg tror det er forferdelig.

Dette er noe av det du finner når du googler sult:

Forståelig nok. Jeg tror overvektige mennesker sulter mer enn normal/undervektige. Med det kroppspresset som finnes i samfunnet i dag tror jeg det er mange som sliter med seg selv.
Dessuten, har man en stor kroppsmasse så trenger jo kroppen naturligvis også mer næring. Noe som jeg tror kan gi dårligere selvfølelse for mennesker som ikke er fornøyde med seg selv i utgangspunktet da de konstant føler på "samvittigheten".
Jeg skulle likt å fått tak i det vedkommende som skapte denne oppfatningen av hvordan kroppen skal se ut.





Det er jo ingen tvil over hva som er penest.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar